Ficks diffusjonslover

Ficks diffusjonslover er to grunnleggjande matematiske lover for diffusjon. Dei vart nedskrivne av Adolf Fick i 1855.

Den første lova

Den første lova til Fick seier at diffusjonsstraumen J er proporsjonal med konsentrasjonsgradienten for det aktuelle stoffet:

$J=-D\frac{\partial \varphi }{\partial x}$

der D er diffusjonskoeffisienten, som er eit makroskopisk mål for korleis tilsvarande atom og molekyl kan røre seg. Minusteiknet syner til at at straumen går mot lågare konsentrasjon. $J$ er «diffusjonsfluksen» (stoffmengd per areal og tid).$\varphi$ (for ei ideell blanding) er konsentrasjonen. $x$ er posisjonen.

Den andre lova

Samanhengen mellom konsentrasjonen av det aktuelle stoffet og tida diffusjonen har pågått er gjeven i den andre lova til Fick.

$\frac{\partial \varphi }{\partial t}=D\frac{{\partial }^2\varphi }{\partial x^2}$

der

• $\varphi$ er konsentrasjonen.
• $t$ er tida
• $D$ er diffusjonskoeffisienten
• $x$ er posisjonen.

Kjelder

• Ficks diffusjonslover. (28.02.2013) I Store norske leksikon. Henta frå: http://snl.no/Ficks_diffusjonslover

Bakgrunnsstoff

• Diffusion fundamentals