Irrasjonale tal

Frå testwiki
Hopp til navigering Hopp til søk

Irrasjonelle tal er reelle tal som ikkje kan skrivast på brøkform som mn, der m er eit heiltal og n eit naturleg tal. Døme er 2 og π. Mengda av irrasjonelle tal vert stundom på symbolform uttrykt som , men formar ikkje ein vanleg algebraisk struktur. Dei rasjonelle tala er ei tett, utellbar og ikkje-samanhengande delmengd av dei reelle tala.

Eigenskapar

Det finst irrasjonelle tal

Dersom N ikkje er eit kvadrattal, så er N eit irrasjonelt tal. Spesielt er 2 irrasjonelt. Eit geometrisk argument for dette vart funne for 2500 år sidan av pytagorearen Hippasus av Metapontum (eller, det er i alle fall han som har vorte tilegna funnet). Eit meir moderne prov er ved motsegn: Anta at √2 = m/n, der m og n er naturlege tal (me veit at √2 er positiv) og m + n minst mogleg. Då er også 2=2nmmn=2n2n2nn=2221, men 2nm+mn=n<m+n.

Anta at det finst naturlege tal m og n slik at 2=m/n. Me vel m og n slik at n er minst mogleg. Då må 2n2=m2, så 2 må dela m2. Då må 2 også dela m, så 4 deler m2 og dermed også 2n2. Det fylgjer at 2 også deler n2 og dermed også n, så både m og n er partal. Dette vil seia at me også har 2=(m/2)/(n/2) med naturlege tal m/2 og n/2. Dette er eit motsegn, sidan her er teljaren endå mindre enn i brøken me starta med.

Eit anna irrasjonelt tal er log2. Me har igjen eit motseiingsprov:

Anta at et finst naturlege tal m og n slik at log2=m/n. Me vel m og n slik at n er minst mogleg. Då må 10m/n=2, så 2m5m=2n. Sidan 2 er eit primtal, så må då m = 0 og dermed log 2 = 0, noko som ikkje er tilfelle.

Det skal seiast at begge desse prova fyrst vert fullstendige når me har vist at dei gjevne tala faktisk eksisterer. For kvadratrota av 2 finst eit enkelt, geometrisk argument: Hypotenusen x til ein rettvinkla trekant med katetar 1 og 1 tilfredsstiller 2 = x2. Sidan hypotenusen eksisterer, så eksisterer dermed også ei kvadratrot til 2. Eit argument som byggjer direkte på komplettleiksprinsippet finst også: Studerer me mengda A = {x : x 2 < 2}, x reelle tal, så må denne ha ei minste øvre grense sup A. Det er mogleg å visa at sup A korkje er med i A eller A = {x : x 2 > 2 og x > 0}, så difor må (sup A)^2 = 2. (Dersom sup A er med i A, så finst det eit tal høgare enn sup A som også er med i A', og dersom sup A er med i A', så finst det eit tal lågare enn sup A som også er med i A'. Dette strid mot at sup A er den minste øvre grensa til A.)

Dei irrasjonelle tala dannar inga vanleg algebraisk struktur

Dei irrasjonelle tala er korkje lukka under addisjon eller multiplikasjon:

  • (2+2)+(22)=4 er ikkje eit irrasjonelt tal, sjølv om begge addendane er det.
  • (2+2)(22)=2 er ikkje eit irrasjonelt tal, sjølv om begge faktorane er det.

I tillegg kan me observera at det heller ikkje er tilfelle at dersom a og b er irrasjonelle, så er nødvendigvis ab irrasjonell. Me ser på 22:

  • Dersom 22 er rasjonell, så er resultatet vist umiddelbart.
  • Dersom 22 er irrasjonell, så er (22)2=2 det ettersøkte moteksemplet.

Dei irrasjonelle tala har inga periodisk desimalutvikling

I motsetnad til rasjonelle tal har ikkje irrasjonelle tal ei periodisk desimalutvikling. Beviset går ut på å gå ut frå at ei slik desimalutvikling finst og visa at då må talet vera rasjonelt.

Sjå også

Mal:Autoritetsdata