Kondoeffekt
Hopp til navigering
Hopp til søk
Kondoeffekt er ein effekt som er avhengig av temperatur og som aukar til dømes elektrisk motstand, varmekapasitet, magnetiseringsevne og evne til å produsere termoelektrisitet i ikkje-magnetiske metall med små mengder magnetisk forureining.
Effekten vart først skildra av Jun Kondo, som nytta ein tredjeordens perturbasjonsteori på probelmet, som føresåg spreiingsraten til ytre elektron i magnetisk forureining når temperaturen går mot 0 K.[1] Den temperaturavhengige motstanden vert skriven som:
der ρ0 er den gjenverande motstanden, aT2 syner fordelinga frå Fermi-væskeeigenskapar, og leddet bT5 kjem frå gittervibrasjonar. a, b og cm er konstantar.
Kjelder
- Denne artikkelen bygger på «Kondo effect» frå Mal:Wikipedia-utgåve, den 27. oktober 2013.
- Mal:Wikipedia-utgåve oppgav desse kjeldene: