Rørslelikningane

Frå testwiki
Hopp til navigering Hopp til søk

Rørslelikningane er likningar som skildrar korleis eit system endrar seg (t.d. rørsla til ein partikkel som vert utsett for ei kraft) som funksjon av tida. Stundom omhandlar likningane differensiallikningane som systemet oppfyller (t.d. Newton sine rørslelover eller Euler-Lagrangelikningane), og stundom løysingane til desse likningane.

Likningane for ein lekam som flyttar seg lineært (altså i ein dimensjon) med jamn akselerasjon er vist under.

Lineære rørslelikningar

Ein ser på ein lekam i to tidspunkt, starttidspunktet og det aktuelle tidspunktet. Stundom kan ei problemstilling utgjere fleire tidspunkt, som krev fleire likningar.

vf=vi+aΔt
s=12(vi+vf)Δt
s=viΔt+12aΔt2
vf2=vi2+2as
s=vfΔt12aΔt2

der

vi er lekamen sin fart i starttidspunktet

og den noverande tilstanden er skildra ved:

s, avstanden frå startpunktet.
vf, den noverande farten
Δt, tida mellom starttidspunktet og den noverande tilstanden.
a er den konstante akselerasjonen, eller tyngdeakselerasjonen for lekamar som fell mot bakken.

Merk at kvar av likningane inneheld fire av dei fem variablane. Altså treng ein berre vite tre av dei fem variablane for å rekne ut dei to andre.

Klassisk versjon

Likningane over vert ofte skrive på følgjande måte:

v=u+at
s=12(u+v)t
s=ut+12at2
v2=u2+2as
s=vt12at2

der

s = er forflyttinga frå starttilstanden til sluttilstanden
u = farten i starttilstanden
v = farten i sluttilstanden
a = den konstante akselerasjonen
t = tida forflyttinga har tatt frå start- til sluttilstanden.

Døme

Mange døme i kinematikk involverer prosjektilar, til dømes ein ball som vert kasta opp i lufta.

Med ein fart i starttilstanden lik u, kan ein rekne ut kor høgt ballen vil gå før den byrjar å falle ned att.

Akselerasjonen er den normale tyngda g. Her må ein hugse at sjølv om desse storleikane ser ut til å vere skalarar, spelar retninga til forskyvinga, farten og akselerasjonen ei rolle, og ein kan sjå på desse som vektorar i ei spesifikk retning. Ein må altså velje kva retning ein skal måle storleikane i, for å kunne bruke likninga over. Ein kan velje å måle s opp frå bakken, akselerasjonen må faktisk vere −g sidan tyngdekrafta virkar nedover, og derfor òg akselerasjonen til ballen.

På det høgaste punktet vil ballen vere i ro, og derfor er v = 0. Ved å bruke den fjerde likninga har vi:

s=v2u22g

Ved å setje inn og oppheve minusteikna får vi:

s=u22g

Utviding

Meir komplekse versjonar av desse likningane kan innehalde ein storleik Δs for forskyvinga (s - s0), s0 for startposisjonen til lekamen, og v0 for u for å ha konsistens.

v=v0+at
s=s0+12(v0+v)t
s=s0+v0t+12at2
(v)2=(v0)2+2aΔs
s=s0+vt12at2

Men ved at ein kan velje kor ein skal plassere den eindimensjonale aksen som lekamen flyttar seg på, vert desse meir kompliserte versjonane unødvendig.

Likningar for rotasjonsrørsle

Ein kan skrive om likningane over til å gjelde for ein rotasjon:

ω=ω0+αt
ϕ=ϕ0+12(ω0+ω)t
ϕ=ϕ0+ω0t+12αt2
(ω)2=(ω0)2+2αΔϕ
ϕ=ϕ0+ωt12αt2

der:

α er vinkelakselerasjon
ω er vinkelfart
ϕ er vinkelforskyving
ω0 er vinkelfarten i starttilstanden
ϕ0 er vinkelforskyvinga i starttilstanden
Δϕ er endringa av vinkelforskyvinga (ϕ - ϕ0).

Utleiing

Rørslelikning 1

Ut frå definisjonen av akselerasjon:

 a=vut

Derfor

at=vu
v=u+at

Rørslelikning 2

Per definisjon

midlafart=st

12(u+v)=st
s=12(u+v)t

Rørslelikning 3

Set inn Rørslelikning 1 i Rørslelikning 2

s=12(u+u+at)t
s=12(2u+at)t
s=ut+12at2

Rørslelikning 4

t=vua

Ved å bruke Rørslelikning 2 kan ein erstatte t i likninga over

s=12(u+v)(vua)
2as=(u+v)(vu)
2as=v2u2
v2=u2+2as

Rørslelikning 5

Ved å bruke Rørslelikning 1 til å erstatte u i Rørslelikning 3 får ein

s=vt12at2

Sjå òg

Kjelde