Roterande referansesystem

Frå testwiki
Hopp til navigering Hopp til søk

Eit roterande referansesystem er eit koordinatsystem som roterer relativt til eit tregleikssystem. Eit daglegdags døme på eit roterande referansesystem er overflata på Jorda.

Fiktive krefter

Alle ikkje-tregleikssystem innehar fiktive krefter. Roterande referansesystem er karakterisert av tre fiktive krefter:

og for ikkje-uniforme roterande referansesystem

Forskarar på eit slikt roterande referansesystem kan måle farten og retninga til rotasjonen sin ved å måle desse fiktive kreftene. T.d kunne Léon Foucault vise corioliskrafta som kjem av jordrotasjonen ved å bruke Foucaultpendelen. Viss Jorda plutseleg byrja å rotere tusen gangar raskare (slik at kvar dag berre var om lag 86 sekund lang), ville folk lette ha merka dei fiktive kreftene som dreg i dei, akkurat som på ein spinnande karusell.

Forhold mellom posisjonar i to referansesystem

For å utleie desse fiktive kreftene er det lurt å kunne transformere likningane mellom koordinatane (x,y,z) i det roterande referansesystemet og koordinatane (x,y,z) i eit tregleikssystem med same opphav. Viss rotasjonen er om z-aksen med vinkelfarten ω og dei to referansesystema samsvarar ved tida t=0, så kan transformasjonen frå dei roterande koordinatane til tregleikskoordinatane skrivast:

x=x cosωt+y sinωt
y=y cosωtx sinωt

og den reverse transformasjonen er

x=x cos(ωt)y sin(ωt)
y=y cos(ωt)+x sin(ωt)

Dette resultatet får ein ved å bruke ei roasjonsmatrise.

Generell utleiing i eit roterande referansesystem

Visst vi har einingsvektorane i,j,k til å representere dei tredimensjonale vektorane, kan vi la desse rotere fordi dei vil bli verande normalisert. Viss vi lèt dei rotere med farten ω så vert kvar einingsvektor styrt av likninga:

dldt=ω×l,

der l={i,j,k}. Så viss vi då har ein funksjon , f(t)=fx(t)i+fy(t)j+fz(t)k og vi vil utforske den førstederiverte, har vi:

dfdt=dfxdti+didtfx+dfydtj+djdtfy+dfzdtk+dkdtfz
dfdt=dfxdti+dfydtj+dfzdtk+[ω×(fxi+fyj+fzk)]
δfδt+ω×f(t)

Der δδt er endringsraten med omsyn på det roterande koordinatsystemet. Det vil sei at viss f(t) roterer med same fart som einingsvektorane (ω) så er δfδt=0.

Forhold mellom snøggleik i dei to referansesystema

Snøggleiken til ein lekam er den tidsderiverte av posisjonen til lekamen eller

𝐯 =def d𝐫dt

Den tidsderiverte til posisjonen i eit roterande referansesystem har to komponentar, ein frå den tidsderiverte i tregleikssystemet, og ein anna frå sin eigen rotasjon. Forholdet mellom desse har ein i likninga

(ddt)tregleik=(ddt)roterande+𝝎×

der vektoren 𝝎 peikar i same retning som rotasjonsaksen med same storleik som vinkelfarten. Derfor er forholdet mellom snøggleiken i dei to referansesystema:

𝐯tregleik =def (d𝐫dt)tregleik=(d𝐫dt)roterande+𝝎×𝐫=𝐯roterande+𝝎×𝐫

Prov av likninga

La oss tenkje oss ein vektor atregleik i tregleikssystemet, og aroterande er den same vektoren i det roterande referansesystemet. Pt er posisjonen til vektoren a ved tida t i tregleikssystemet, Q ere it punkt som har same startposisjon som P0 (Q0 = P0) og roterer i forhold til tregleikssystemet som om det var stasjonært på det roterande systemet. .

Etter ei svært kort tid δ t, har vi at vektoren Q0 Qδ t er

𝝎×𝐚tregleikδt

ved å bruke nokre enkle vektoroperasjonar har vi

P0Pδt=𝐚tregleik=P0Qδt+QδtPδt=Q0Qδt+QδtPδt=𝝎×𝐚tregleikδt+𝐚rotasjon

deriverar vi på tid får vi

𝐚˙tregleik=𝝎×𝐚tregleik+𝐚˙rotasjon

og ser at

𝝎×𝐚rotasjon=𝝎×𝐚tregleik

Forhold mellom akselerasjon i dei to systema

Akselerasjon er den andre tidsderiverte av posisjon, eller den første tidsderiverte av snøggleik

𝐚tregleik =def (d2𝐫dt2)tregleik=(d𝐯dt)tregleik=[(ddt)rotasjon+𝝎×][(d𝐫dt)rotasjon+𝝎×𝐫]

Ved å utføre deriveringa og omarrangere nokre av ledda får ein akselerasjonen i det roterande referansesystemet

𝐚rotasjon=𝐚tregleik2𝝎×𝐯rotasjon𝝎×(𝝎×𝐫)d𝝎dt×𝐫

der 𝐚rotasjon =def (d2𝐫dt2)rotasjon er den tilsynelatande akselerasjonen i det roterande referansesystemet.

Dei tre ledda på høgre side kjem av dei fiktive kreftene i eit roterande referansesystem. Ved å bruke Newton si andre rørslelov F=ma, får vi

𝐅Coriolis=2m𝝎×𝐯rotasjon
𝐅sentrifugal=m𝝎×(𝝎×𝐫)
𝐅Euler=md𝝎dt×𝐫

der m er massen til lekamen desse tre fiktive kreftene virkar på.

Tregleiksakslerasjonen 𝐚tregleik kan ein finne ut frå den totale fysiske krafta 𝐅tot (t.d. den totale krafta frå fysiske vekselverknadar som elektromagnetisme) og bruke Newton si andre rørslelov

𝐅tot=m𝐚inertial